Webansvarlig: Simon Neby

Politikk, Organisasjon og Ledelse i Spesialiserte Kunnskapsorganisasjoner

POLIS

Om PolisSeminarkalenderForskningPublikasjonerPersonerRessurserKonferanserLenkerHjem

Rød – grønne sykehus

Av Sturla Herfindal

Den rød-grønne samarbeidsplattformen er satt, og budskapet fra Soria Moria erklæringen er relativt klart for sykehusenes del: det vil bli økt politisk styring både nasjonalt og lokalt, det skal satses på å opprettholde et godt desentralisert sykehustilbud, avtaler mellom private kommersielle aktører skal begrenses, sykehusøkonomien skal styrkes, og det vil bli en omlegging av finansieringssystemet som skal sikre en rettferdig fordeling mellom pasientgruppene.

At det ville komme noen endringer i sykehussektoren ved et regjeringsskifte er riktignok ikke noen overraskelse. Verken Senterpartiet eller SV har vært tilhengere av sykehusreformen som ble gjennomført nettopp av Stoltenberg i 2001. Begge mente at en statliggjøring av sykehusene var et feilgrep fordi den ville svekke det politiske ansvaret og vanskeliggjøre samfunnets kontroll av sykehusene. Begge signaliserte før valget en reversering av store deler av reformen ved å igjen innføre regional folkevalgt eierskap og styring av sykehusene. At sykehusene igjen skulle bli fylkeskommunale hadde nok vært for mye å forlange av Arbeiderpartiet å være med på. En ny organisatorisk omlegging bare etter fire år ville nok være utenkelig. Likevel har AP før valgkampen delvis snudd i spørsmålet om folkevalgte styrer. Da sykehusreformen ble snekret ut i 2001 var det stor uenighet innad i AP rundt den politiske innflytelsen i styrene. Daværende helseminister Tore Tønne ønsket ikke å ha folkevalgt innflytelse med den begrunnelse at han ikke ønsket partssammensatte styrer med medlemmer som vernet om egne partiinteresser. Fire år etter at regionalpolitisk innflytelse ble avskaffet av en AP-regjering er det igjen duket for at folkevalgte skal kontrollere sykehusenes hverdag. Om enn i en litt annen form enn tidligere: et flertall av styremedlemmene i de regionale helseforetakene skal oppnevnes av foreslåtte folkevalgte fra henholdsvis kommune og fylkeskommune. Dette er på ny blitt bekreftet gjennom en pressemelding fra helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad: ”Flere folkevalgte i foretakenes styrer vil gi nærmere kontakt mellom befolkningen og de som fatter viktige beslutninger om spesialisthelsetjenester”, heter det i meldingen (Pressemelding fra HOD 17.11.2005). Fylkes- og lokalpolitikerne skal også få sitt og si når de nye nasjonale helseplanene skal utarbeides. Planene vil inneholde hovedlinjene for det nasjonale helsetilbudet, men hva dette konkret innebærer står det lite om. Trolig vil planene gi retningslinjer for blant annet helseforetakenes prioriteringer, funksjonsfordeling og ressursfordeling. Disse helseplanene skal behandles i Stortinget hvert 4. år, og blir Stortingets mulighet til å påvirke og kontrollere sykehusenes virksomhet. Det er trolig SV som har ønsket slike nasjonale helseplaner da dette også var en viktig del av SVs reformforslag i 2001. Helseplanene vil gjerne føre til større forutsigbarhet i helseforetakenes inntekter, men vil sannsynligvis også gi sykehusdirektørene mindre handlefrihet. Et slikt fokus på demokratisk og politisk innflytelse kommer også til utrykk i erklæringens uttalelse om at sykehusreformen skal evalueres også med hensyn til åpenhet og folks medbestemmelse og påvirkningsmuligheter.

Den nye regjeringen var tidlig ute etter valget med å forsikre befolkningen om at det ikke ville bli nedlagt et eneste lokalsykehus. Regjeringen ønsker å opprettholde et desentralisert tjenestetilbud som skal gi nærhet til ambulansetilbud, akuttfunksjoner og fødetilbud. Dette omfatter også sykehus drevet av frivillige organisasjoner, som skal sikres gode vilkår gjennom avtaler med det offentlige. På den annen side ønsker en at omfanget av avtaler med private kommersielle aktører begrenses. Begrunnelsen er at en ikke ønsker å undergrave pasientgrunnlaget til lokalsykehusene. Helsetjenester er heller ikke det en rød-grønn regjering ønsker å lage butikk av. En satsning på lokalsykehusene er også et ledd i å styrke samarbeidet mellom helseforetakene og kommunehelsetjenesten. Det har lenge vært et politisk tema hvordan pasienter blir kasteballer mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, og det er av mange spådd at det er på dette området den neste helsereformen vil komme. Det står ikke noe i erklæringen om noen ny reform. Til det var nok tiden for knapp på Soria Moria. Men er det et område regjeringen kan få et bredt flertall bak seg på Stortinget for en omlegging, er det nettopp å skape et sterkere samspill mellom helseforetakene og kommunehelsetjenesten. Flere av opposisjonspartiene hadde nemlig dette som en prioritet i sine partiprogrammer før valget.

Økonomisk vil det også skje endringer. Helseforetakene har høy aktivitet og går fortsatt med underskudd, og noe av det siste Ansgar Gabrielsen gjorde som helseminister var å bevilge 100 millioner mer til lokalsykehusene. Nylig erklærte også den nye helse- og omsorgsministeren at det ville bli en økning på 500 millioner i sykehusbudsjettet (Pressemelding fra HOD 10.11.2005). Helseforetakene skal sikres tilstrekkelige økonomiske rammer til å sikre nødvendig fornyelse av bygninger og utstyr, heter det i Soria Moria-erklæringen. Helsetjenesteforskning skal få en økende andel, og skjevfordelingen i inntekter mellom regionene skal rettes opp raskere enn det den forrige regjeringen hadde planlagt. Også finansieringssystemet blir gjenstand for omfattende endringer. Basisbevilgningene skal heves, og dagens ISF ordning på 60 % vi bli betraktelig redusert kanskje så mye som halvparten skal vi tro SVs Olav Gunnar Ballo (Adresseavisen 30/09-05). Den høye ISF andelen har lenge vært kritisert for å skape ”samlebånd - sykehus”, hvor sykehusene prioriterer de enkle operasjonene som gir størst mulig gevinst. Som del av dette vil DRG ordningen bli gjennomgått for å få et mer balansert behandlingstilbud blant pasientgruppene. DRG ordningen, som vekter pengestrømmen for de ulike diagnosene som blir stilt og behandlet, har blitt kritisert av flere for å la sykehusene prioritere de ”friskeste” pasientgruppene. ”- En dreining der man får bedre uttelling for å ta fatt på kompliserte pasienter, vil bidra til å demme opp mot prioriteringen av de raske og friske pasientene”, sier Ballo (Adresseavisen 30/09-05). Spesielt eldre, kronikere og psykiatrien skal få merke omleggingen i systemet skal vi tro erklæringen.

Erklæringen fra Soria Moria byr ikke på noen store overraskelser. Det var heller ikke ventet med tanke på at regjeringspartiene hadde relativt sammenfallende syn på sykehussektoren i partiprogrammene før valget. Ser en vekk fra SV og Senterpartiets ønsker om full regionalpolitisk råderett over sykehusene, er det enighet om å styrke den demokratiske kontrollen, sette lokalsykehusene i sentrum, gi foretakene et økonomisk løft og omlegge finansieringssystemet. Den nye helse- og omsorgsministeren Sylvia Brustad vil dermed gjerne ikke møte de store interne stridighetene fra egne regjeringspartnere når ideene skal settes ut i livet. Med det i mente vet en at sykehussektoren kanskje ikke er den sektoren som normalt er preget av størst politisk ro.

Om Polis | Seminarkalender | Forskning | Publikasjoner | Personer | Ressurser  | Konferanser | Lenker   | Hjem